Fra Ordetogisrael.no/30. marts 2013.
Rett før USAs president Barak Obama forlot Israel sist fredag rakk han å presse statsminister Benjamin Netanyahu til å tale med Tyrkias statsminister Erdogan og be om unnskyldning for Mavi Marmara-episoden i 2009 der ni tyrkiske borgere ble drept.
Mavi Marmara var en av fartøyene i Skip-til-Gaza flåten som skulle bryte Israels blokade av Gaza etter Operasjon Cast Lead i 2009. Israel gjentok uttallige ganger at man ikke hadde til hensikt å tillate skip å passere blokaden og forsøkte i det lengste å overtale flåten til å snu.
Da konvoien på tross av gjentatte advarsler, fortsatte mot Gaza, gikk israelske marinesoldater ombord på lederskipet for å ta kontroll over det. Soldatene som bare var lett bevæpnet, møtte en gruppe hissige aktivister bevæpnet med kniver, metallstenger, slynger, sjokkgranater og skytevåpen. Det ble et kraftig sammenstøt som resulterte i at ni aktivister ble drept og syv israelske soldater skadet, hvorav to av dem kritisk.
Organisasjonen som sto bak skipskonvoien var Turkish Foundation for Human Rights and Freedoms and Humanitarian Relief (IHH), en islamistisk organisasjon med en tydelig anti-sionistisk agenda. Ifølge israelske kilder, har IHH støttet og vært direkte involvert i terror-virksomhet.
Etter Mavi Marmara episoden har forholdet mellom Israel og Tyrkia bare blitt verre og verre. Erdogan krevde en offentlig israelsk unnskyldning, kompensasjon til de dreptes familier og at blokaden mot Gaza skulle oppheves. Erdogan som er en stolt islamist, har etter dette kommet med flere provoserende uttalelser, helt på grensen til anti-semitiske, og har gjort alt han har kunnet for å isolere Israel.
President Obama har i lang tid prøvd å forhandle fram forsoning mellom de to nasjonene. Israel er den mest stabile og strategiske partner i Midt-Østen, mens Tyrkia som NATO-medlem og med en befolkning på nærmere 80 millioner mennesker spiller en viktig rolle i hele regionen. Til slutt lyktes Obama altså med å finne en løsning som var akseptabel for begge lands ledere. Unnskyldningen var såpass tvetydig at den kan tolkes som en seier for begge sider i konflikten.
Den egentlige grunnen til forsoningen mellom Israel og Tyrkia er Syria. Begge land har grenser mot Syria, en nasjon med et enormt stort lager av kjemiske våpen som kan ende opp i gale hender, nemlig hos islamistiske terror-organisasjoner. Dette sammen med Irans støtte til Bashar Al-Assad og Hizb’Allah gjør at situasjonen er prekær. I tillegg til dette har både Israel og Tyrkia stor økonomisk, politisk og militær interesse av å normalisere relasjonene. Sett fra denne synsvinkel, er Netanyahus unnskyldning forståelig.
Likevel burde Israels statsminister aldri bli tvunget til å komme med en slik unnskyldning. Enhver som objektivt og sannhetssøkende gransker Mavi Marmara episoden, vil måtte konkludere med at Israel bare gjorde det som enhver nasjon ville ha gjort, og at det derfor ikke finnes noe å be om unnskyldning for. Erdogan vet veldig godt at det er aktivistene ombord på Mavi Marmara som bærer det fulle ansvar for det som skjedde.
Aktivistene framprovoserte sammenstøtet med hensikt og utnyttet naive vestlige medier og menneskerettsaktivister for å sverte Israel. Til og med den FN-oppnevnte Palmer-rapporten fra 2011 konkluderte med at Israels blokade av Gaza er lovlig og at Tyrkia burde ha satt inn tiltak for å forhindre konvoien fra å forlate Tyrkia.
Allikevel hadde altså Erdogan mage nok til å kreve en unnskyldning fra den fornærmede part, Israel. Han utnyttet Mavi Marmara affæren til å framheve seg selv som en sterk leder som tør å opponere mot det mektige USA samt å vise seg som en forsvarer av de palestinske araberne. Å bryte kontakten med Israel var en lav pris å betale for å oppnå en sterkere posisjon i muslim-verden.
I dag, bare få dager etter Israels unnskyldning, bruker Erdogan på ny situasjonen for å vise hvilken ”stor” leder han er gjennom at han bare delvis gjenoppretter samarbeidet med Israel samt krever at Israel betaler 10 millioner dollar i erstatning til ofrene for Mavi Marmara. For Erdogan virker det som at det hele dreier seg om å ydmyke Israel for å innkassere billige politiske poeng, og i liten grad om et virkelig ønske om forsoning og samarbeid.
Det virkelig tragiske i hele denne affæren, er at Obama aksepterer Erdogans oppførsel og til og med har belønnet ham med et tettere samarbeid og amerikansk støtte de siste fire årene. Gjennom å kreve en unnskyldning fra Israel, sender han en tydelig beskjed til terror-organisasjoner om at det er akseptabelt å angripe Israel. Verden kanskje fordømmer dette, men kommer sannsynligvis ikke til å løfte en finger for å forhindre det.
Videre må altså Israel som er den lovlydige parten be om unnskyldning, mens Tyrkia som sponset terror-konvoien kommer ut av saken som moralsk vinner. Hvitt har blitt svart og vold belønnes – og alt dette støttes aktivt av USA. Det er på alle måter en sorgens dag for demokratiske verdier og lovlydighet.
