Læserbrev af Bjarte Espevik.30. januar 2014.
Først leste jeg Øyvind Kleivelands debatt – innlegg i dagen og kjente en indre glede og takknemlighet til vår Herre for at han ennå ser i nåde til vårt land og har noen klare vitner rundt omkring, så leste jeg Christian Finne sitt svar og fikk egentlig samme magefølelse som han selv fikk ved å lese Kleivelands innlegg; ”fysisk dårlig”.
Først vil jeg meddele Christian om at det ”gufset” fra fortiden han sikter til står skrevet i Guds eget ord: Eks: Matt 5,27-28, Matt 5,31-32, Mos 24,1-5 og 1 Kor 7,10-11. Og merk siste avsnitt: ”Dette er et påbud, ikke fra Paulus, men fra Gud.”
Videre bør en merke seg det Herren selv taler i Bibelens siste blader: ”Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som er skrevet om i denne bok.” (Joh Åp 22,18-19). Og da blir resultatet som det står om i Matt 7,23: "Da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!" Dette er jeg redd blir situasjonen for mange, mange når evigheten banker på vår dør.
Fra jeg var liten hørte jeg at Bibelen er Guds ord og at det er viktig at vi leser og følger den; ”ordet er mater for en kristen, den er lyset i mørket, kartet til himmelen og ved dette ord blir vi født på ny.” I fjor etter et årsmøte i min egen misjonsforening satt jeg i dype tanker og hadde det ikke særlig godt. Ordene jeg finner i Bibelen stemmer ikke overens med hva jeg ser og erfarer, og jeg kom til en slutning at det verste jeg antakelig noensinne har gjort i mitt liv var å fordype meg i Bibelen. (mye bedre å legge den til side og følge strømmen). Å ta Bibelen alvorlig har ført til så enormt mange negative, triste og vanskelige situasjoner.
Når jeg deler enkelte av sannhetene som jeg møter i Guds ord med de som jeg trodde hadde den samme Jesus til Herre så blir reaksjonen som å sette fyr på bensin. Eks: Hvorfor følger vi ikke Herrens befalinger om forholdet mellom mann og kvinne i forsamling, hjem og arbeidsliv? Hvorfor forkynner vi ikke tydelig om ekteskapet, samboerskap, homofili etc.? Hvorfor er våre samlinger i kirke og bedehus så fjernt fra slik vi leser om i for eks. 1.Kor.14? Hva er problemet? Guds ord er krystallklart og lett å lese og lett å forstå, men våre hjerter er harde som stein og på kollisjonskurs med Jesus. I stedet for å være etterfølgere av Herren er vi blitt som Paulus var før han ble frelst: forfølgere av Herren.
Flere ganger jeg har tatt fram noen av disse emnene (”som ingen skal nevne i dag – det fører bare til splid i forsamlingen”) har jeg ærlig og oppriktig sagt at om jeg tar fullstendig feil så må noen komme å legge ut Guds ord for meg slik at jeg kan få del i sannheten og ikke fare med løgn.
Jeg har ennå aldri fått noen som helst ”hjelp”….. Hovedproblemet er ikke Guds ord i seg selv, men hvordan budskapet blir tatt imot. Hvorfor kom loven? Hvorfor kom budene? La Herren selv svare: "Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større." (Rom 5,20).
Da jeg selv ble født på ny/ble en kristen skjedde dette nettopp ved at Herren ved sine lover og bud overbeviste meg om synd. Han drepte meg før han gjorde meg levende, han rev meg ned før han bygget meg opp igjen. (5 Mos 32,39). Ved at det fantes modige og frimodige troende som forkynte alt Guds ord fikk Den Hellige Ånd virke i mitt hjerte slik at jeg ble til en fortapt synder som ikke hadde noe som helst i meg selv å møte Gud med; da jeg trodde alt håp var ute i mitt liv kunne Den Hellige Ånd endelig forkynne meg nåden i Jesus. (Gal 3,24)
Igjen sitter jeg i dag og ber som Jesaja: ”Jeg takker deg, Herre; for du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg.” (Jes 12,1). Jeg har alltid holdt frem og sagt at vi må løfte frem ALT Guds ord der vi ferdes, både i forsamlingene og i hverdagen. Da mener jeg ALT inkludert alle Guds lover, bud og frelsen i Jesus Kristus. Her har våre ledere og forkynnere et ekstremt stort ansvar som kan koste dem både kalde skuldre og uvenner!
Det merkelige er at jeg får til svar at det ikke er vi som skal overbevise verden om synd, men Den Hellige Ånd. Og dermed skal vi liksom ikke forkynne lov og bud. Dette er fullstendig feil! Hvis det er slik må vi slutte å forkynne noe som helst inkl. frelsen i Jesus. For det er også Den Hellige Ånd som overbeviser om frelsen i Jesus. Ingen kan bestemme seg for å bli en kristen, men noen må bringe menneskene budskapet slik at Den Hellige Ånd får virke i hvert enkelt menneske – hjerte ved sitt redskap: Guds ord i form av lov, bud og frelse.
Dette budskapet vil bli mottatt på forskjellig vis til alle tider; Noen vil fnyse, le og ikke ta ordet alvorlig eller si at det ikke er så viktig. «Vi lever tross alt i 2014». Om disse sier Herren: ”Mitt folk hørte ikke min røst, Og Israel ville ikke lyde meg. Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet.” (Salme 81,12-13).
Noen få (Bibelen har aldri snakket om mange, men alltid de få) hører Ordet og blir forferdet over seg selv og over sin synd. De blir ”syke” og bøyer seg for sannheten og med Herrens hjelp og Den Hellige Ånds overbevisning får de vende seg til han som har utslettet HELE skyldbrevet på korset. ”Men den Jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.” (Jes 66,1).
Og som Jesus selv sier: Den friske trenger ikke til lege, men den som er syk (Matt 9,12). Og hva er kjennetegnet på forsamlingen i Joh Åp 3,17 som Herren ikke vil kjennes ved men spy ut av sin munn: ”Du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.” Nei, hvordan skal vi kunne vite det når ingen forteller oss det i dag? Nei i dag forkynner de fleste bare ”fred! Fred! Og det er dog ingen fred.” (Jer 8,11).
Det er ikke Arbeiderpartiet, SV, Høyre, KRF eller FRP som har ført landet vårt på avstand fra Gud, men de som kaller seg kristne, men ikke lenger våger å løfte frem ALT Guds ord, men istedenfor kjører slalåm gjennom Bibelen.
Må Gud se i nåde til oss for vår villfarelse og synd.
