Fra Ordetogisrael.no/7. marts 2013.
På en videolinje til AIPAC-konferansen i Washington DC, drøftet statsminister Benjamin Netanyahu de tre største utfordringene Israel står overfor akkurat nå.
Den første utfordringen og den største trusselen er Irans atomprogram. Netanyahu lovet å hindre mullaregimet fra å bli en atomvåpenmakt: "Det jødiske folk vet hva det koster å være forsvarsløs mot de som vil utrydde oss. Vi vil aldri la det skje igjen."
Den andre trusselen Netanyahu listet opp var Syria. På grunn av borgerkrigen er det usikkert hva som skjer med nasjonen og dens store og sofistikerte våpenarsenal. "Nå når det syriske regimet er i ferd med å kollapse, er faren for at disse våpnene havner i hendene på terroristgrupper, svært reell." Statsministeren fortsatte med å si at, Hizb'Allah og Al Qaida, terrorgrupper hvis høyeste mål er å ødelegge Israel, "er som hyener som forsyner seg av et kadaver ", og hvis de syriske våpenene faller i deres hender, er Israel alvorlig truet.
Når det gjelder fredsforhandlingene med De palestinske selvstyremyndighetene (PA) snakket statsministeren om at man må velge "en avmålt steg-for-steg prosess" og en "realistisk vei framover." Forsvarsminister Ehud Barak utviklet dette i sin egen tale til AIPAC hvor han sa at en fullverdig avtale trolig ikke er mulig i dag. Barak sa at målet fortsatt er en to-stats løsning, men selv en foreløpig avtale kan være vanskelig å oppnå med PA slik som situasjonen er i dag. Israel burde forberede seg på å gå til ensidige skritt hvor de avgir store deler av Judea og Samaria (Vestbredden), men beholder bosetningene og en militær tilstedeværelse i Jordandalen. Dette ville sikre et solid jødisk flertall i Israel, sa Barak.
Til slutt sa forsvarsministeren han hadde lært to viktige ting i løpet av de siste årene. For det første bør man være forsiktig med å komme med spådommer i Midtøsten, fordi uventede ting har en tendens til å forekomme. Den andre lærdommen var en tilslørt melding til vestlige statsledere: "Når venner forteller meg: 'Ikke bekymre deg. Om det verste skulle skje, vil verden komme til unnsetning!' Så er mitt svar: 'Ikke ta det for gitt!'"
Netanyahu og Baraks taler er trolig et hint om hva de har tenkt å si til Obama når han kommer til Israel om to uker. Utspillet om ensidige israelske tiltak kan godt være Baraks ideer mer enn en realistisk politikk - særlig tatt i betraktning at den nye regjeringen trolig vil inkludere mange høyreorienterte medlemmer.
Men budskapene til disse israelske lederne representerer et verdenssyn som er svært annerledes i forhold til den dominerende oppfatningen i Europa. De kloke hoder i Europa, det være seg politikere, akademikere eller journalister, kan tro så hardt de vil på at Israels ledere har feil og at alt kan løses bare man forhandler, men deres tro vil ikke overbevise Israel.
Hvis Europa og Obama virkelig ønsker å se en løsning på konflikten, bør de akte på Netanyahu og Baraks taler. Hvis målet er å isolere Israel, vil det være ganske enkelt for dem. Da kan de bare fortsette å presse på for en endelig avtale. Men hvis Israel har noen verdi for dem - og som det eneste fungerende demokratiet i Midtøsten og en nasjon som bidrar i stor grad på områder som innovasjon og teknologi, bør Israel være deres viktigste allierte – vil de gjøre vel i å vise stor forståelse for israelske behov. Israel vil ikke bøye seg for en påtvunget avtale av den enkle grunn at landets ledere vurderer dette som et eksistensielt spørsmål.
Men la oss tenke oss at en fredsavtale blir signert, kan de europeiske lederne da forutsi fremtiden? Kan de garantere at avtalen vil bli overholdt? Kan de forutse hva som vil skje i Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Iran? Kan de hindre islamister fra å ta over "Palestina?" Noen ganger er det frastøtende å se den «besserwisser»-holdningen de europeiske lederne utviser. Når Europa ikke greide å beskytte jødene mens de bodde innenfor sine egne grenser, hvordan kan de nå kreve at Israel skal gi fra seg sin lille territoriale sikkerhet, mens et hav av mer eller mindre fiendtlige muslimske nasjoner omgir landet. Hvordan kan de forvente seg at Israel bare skal akseptere at alt vil bli ok ettersom noen har skrevet under på et papir?
Det er på tide å forstå at dette ikke er en normal konflikt der det finnes to aggressive parter. Dette kan høres overforenklet ut og er absolutt ikke i tråd med den vanlige oppfatning, men det finnes bare en aggressor i denne konflikten, den arabiske verden. Denne parten har aldri akseptert eksistensen av den jødiske staten. Israel har vært, og fortsetter å være, tvunget til å forsvare seg gang etter gang på grunn av arabisk aggresjon. Israel har aldri startet en konflikt. Det er en nasjon som ønsker fred, og har bare brukt kriger, initiert av motparten, som et middel for å skaffe seg en buffer med tanke på neste angrep mot dem. Dette er helt legitimt og logisk.
Av denne grunnen trenger europeerne å revidere ideen om at noen måneders forhandlinger kan løse konflikten. Dette er ikke mulig i overskuelig fremtid av den enkle grunn at den arabiske verden fortsatt avviser Israels eksistens; de ville ødelegge den jødiske nasjonen hvis de kunne. Det er mulig å karakterisere dette synet som ekstremistisk, gammeldags, og at det ikke tilhører vår opplyste og sofistikerte verden. Men basert på harde fakta vil det være vanskelig å tilbakevise denne påstanden. Basert på ønsketenkning og hvordan vi synes verden burde fungere, kan vi sikkert konstruere en alternativ løsning. Men Israel eksisterer i den virkelige verden - ikke den av ønsketenkning.
