Fra Miff.no/24. november 2013.
- I dag har verden blitt et mye mer farlig sted, fordi det farligste regimet i verden har tatt et betydelig skritt mot å få det farligste våpenet i verden, sier statsminister Benjamin Netanyahu. Hvorfor advarer Israel mot avtalen andre land gleder seg over?
Natt til søndag 24. november kom de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland (P5+1 gruppen) fram til en midlertidig avtale med Iran om landets atomprogram.
Statsminister Benjamin Netanyahu kom med skarp kritikk av avtalen da den israelske regjeringen var samlet til sitt ukentlige møte søndag morgen.
- Dette er ikke en historisk avtale, det er en historisk feil, sa Netanyahu, ifølge Jerusalem Post. Han understreket at Israel ikke føler seg bundet av avtalen.
- Iran er fast bestemt på å ødelegge Israel, og Israel har rett og plikt til å beskytte seg selv mot enhver trussel. Jeg vil gjøre det helt klart, som statsminister i Israel, at vi ikke vil tillate at Iran utvikler militær atomkapasitet, sa Netanyahu.
Finansminister Yair Lapid er også misfornøyd med innholdet i avtalen.
- En diplomatisk avtale er klart bedre enn krig, en diplomatisk avtale er bedre enn en situasjon med permanent konfrontasjon, men bare ikke denne avtalen, sier Lapid.
Analyse
Ron Ben-Yishai, sikkerhetseksperten i den israelske storavisen Yedioth Aharonoth, mener atomavtale er god dersom den forblir midlertidig. Men dersom den blir permanent, slik israelerne frykter, er det “en dårlig og til og med farlig avtale”, skriver Ben-Yishai.
Atomavtale innebærer at Irans atomprogram blir frosset og tettere overvåket, men det blir ikke satt betydelig tilbake. Derfor kan landet fortsatt sette sammen en atombombe eller et atomstridshode i løpet av fire til tolv måneder. Det mest alvorlige problemet er at avtalen indirekte gir Teheran rett til å anrike uran. Han peker også på andre “hull” i avtalen.
Iranerne har nektet å stanse byggingen av tungtvann reaktoren i Arak.
Iranerne får beholde så mange sentrifuger i sving at de senere kan bryte ut av avtalen og på kort tid ha tilstrekkelig mye anriket uran til å lage en atombombe.
Iranerne må ikke straks avsløre hvor langt de har kommet for å utvikle en utløsingsmekanisme og et stridshode for atomvåpen. Dette arbeidet skjer i små laboratorium som er relativt lette å holde skjult. “Så lenge det ikke er noen overvåkning av de iranske forsøkene på å utvikle selve våpenet, kan Iran overraske Vesten på tross av den nye avtale, akkurat som Nord-Korea har gjort og fortsatt gjør,” skriver Ben-Yishai.
Atomavtalen stanser ikke Irans vei mot atombombe, i beste fall bremser den farten på veien. I verste fall blir avtalen varig, slik at Iran sakte, men sikkert, med diplomatisk immunitet, kan sikre seg atomkapasitet.
