Fra Frie-ytringer.com/24. november 2013.
I disse dager er TV-kanalene fulle av filmer om John F. Kennedy, en av vår tids største amerikanske presidenter. Personen som med kraft og vilje bremset trusselen fra kommunistene. Verden var inne i en kald krig, som uten modige vestlige politikere som president Kennedy kunne ha gått over til en ødeleggende atomkrig. I dag er faren for en verdensomspennende krig utløst av et atomangrep enda større enn under den kalde krigen.
Til tross for kommunistenes målsetning om verdensherredømme basert på Lenins ondskapsfulle ideologi, hadde tross alt den ledende kommunistiske atommakten, Sovjetunionen, rasjonelle ledere. De var klar over at et angrep mot Norge eller andre vestlige land kunne utløse en atomkrig som også kunne gjøre alvorlig skade for deres egen befolkning. Den risikoen turte de ikke å ta. Atomvåpenbalansen hindret krig.
I dag står verden overfor en langt større fare. En stat, styrt av fanatiske musliske imamer, er i ferd med å utvikle atomvåpen. Det er en stat med ledere som har uttalte at Israel ikke har rett til å eksistere. Den religiøse lederen, ayatollah Ali Khamenei, uttalte kun for få dager siden at israelere “ikke kan kalles mennesker”, og at de er «rabiate hunder». En språkbruk som ikke står tilbake for Hitlers.
Og i motsetning til de kommunistiske lederne som president John F. Kennedy stod overfor, er de overbevist om at sjiamuslimer som blir drept i kriger mot «vantro» vil havne i et evig paradis. Dermed forsvinner også den rasjonelle overveielsen som forhindrt kommunistene i sovjetunionen fra å angripe Vesten.
Denne staten er i ferd med å utvikle atomvåpen og har allerede utviklet langdistanseraketter som kan nå helt frem til de sydlige delene av Sverige, og ramme det meste av Europa. Men den erklært fienden er Israel, et land som tidligere har vært utsatt for forsøk på total tilintetgjørelse fra en person med det samme jødehatet som Irans ledere.
Nå har verdens stormakter, med USA i spissen, inngått en avtale med Iran som fortsatt tillater landet å anrike uran, i mindre målestokk enn før og mot et løfte om at den bare brukes til atomkraft for sivile former, i et oljeproduserende land som ikke er avhengig av atomkraft. I dag reiser forhandlerne hjem fra Geneve og leverer sine dokumenter til sine ledere, som kan vifte med papirene, proklamere «fred i vår tid», og deretter lukke øyner og ører inntil den første atombomben sprenges over Tel Aviv.
Med sikkerhet kan vi selvsagt ikke si at Iran vil klare å produsere atomvåpen som brukes til å presse nabostatene, Israel så vel som de sunnimuslimske statene i regionen. Men mulighetene er til stede. Det er en farlig mulighet. Israel har allerede konkludert med at det er en farlig avtale som er inngått. Og Israel er selvsagt det landet i verden som mer enn noen andre skulle ønsket seg en god avtale, som kunne ha fjernet Israels behov for å angripe Irans atomvåpenanlegg på egenhånd, med alle de problemene det vil føre til, inkludert flere hundre drepte israelere som man regner med kan blir rammet av rakettregnet fra Iran og Hizbollah. Likevel er Israel negativ til avtalen, Det forteller mye. Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu mener at avtalen er et historisk feilgrep, og at den har bragt verdens farligste nasjon ett skritt nærmere verdens farligste våpen.
Det var noen få mennesker i Europa som ikke turte å glede seg over Chamberlains fredsavtale med Hitler. Det viste seg at de fikk rett.
--------------------------------------------------------------------------------------
Læs desuden: Rapport: Israel har 80 atomsprænghoveder.
