Fra Idag.no/9. november 2013.
Av Jan Pedersen.
Krystallnattens ødeleggelser kan summeres opp som følger: Ca. 200 drepte jøder, 267 synagoger ble brent ned, ca. 7500 butikker ble ødelagt, 26.000 jøder ført til konsentrasjonsleirer der de senere ble drept og tyske og østerikske jøder måtte betale en kollektiv bot på 1 milliard mark, dvs. 4000 mark pr. jøde!
Da meldingen gikk ut, om det første store jødeforfølgelsesprogrom, til lederne i hele Tyskland, er det rapportert at selv garvede nazi-ledere/forkjempere, vendte seg til Berlin og spurte om denne ordren kunne være riktig. Fra politidepartementet og andre myndigheter ble det svart bare en ting: Snakk med Føreren! Han og han alene stod bak dette uhyggelige som skjedde denne natten.
Svært lite av det som hendte ble referert i tyske aviser etterpå. Da skal Hitler ha sagt til sine medarbeidere i Berlin at han nå var sikker på, at når dette kunne passere uten folkets motstand, så var folket villig til å følge ham i alt han bestemte.
Den danske dikterpresten Kaj Munk som var en «profet» i denne tiden, hadde vært i Berlin om vinteren i 1938. Han ble fylt med avsky overfor det som møtte ham av jødeforakt. I løpet av to intense døgn skrev han dramaet «Han sitter ved smeltedigelen», som fikk verdenspremiere på Det norske teatret i april, altså et halvt år før Krystallnatten!
For lesere som ikke vet hva som skjedde i forkant av denne uhyggelige Krystallnatten, kan en opplyse følgende: Herschel Grynszpan ( 17 år) var en tysk jøde som flyktet til Frankrike. Han fikk brev fra sin familie i Tyskland om de forferdelige tilstandene ved deportasjonene av jødene fra Tyskland til i Polen den 28.10.38, altså bare et par uker før katastrofenatten. Da ble 17.000 jøder uten forvarsel stuet sammen om natten, hvor av mange var høyt dekorerte tyske krigsveteraner fra 1. verdenskrig.
For å gjøre det lettere for disse jødene, hensvendte Grynszpan seg til 3. sekretæren, Ernst vom Rath, ved den tyske ambassaden i Paris. Rath ville ikke hjelpe, og 7.11. skjøt Grynzspan ham i magen. Flere skudd ble avfyrt, men han traff ikke. 9.11. døde Rath, og Grynszpan forsvant senere i Sachsenhausen.
Mordet på Rath brukte så Hitler som det endelige påskudd til det planlagte progrom-angrepet på jødene i hele Tyskland. Det skulle se ut som at dette skjedde spontant, at tyskerne slo tilbake i forakt mot jødene.
Siden det råder litt usikkerhet om tall, synes det å være en viss enighet om følgende nå: ca. 200 drepte jøder, 267 synagoger ble brent ned, ca. 7.500 butikker ble ødelagt, 26.000 jøder ført til konsentrasjonsleirer og tyske og østerikske jøder måtte betale en kollektiv bot på 1 milliard mark, dvs. 4000 mark pr. jøde! Dette var forklart som boten for mordet på Rath.
En slikt døgn som vi nå går inn, burde få oss i Norge til å utvide statsminister Jens Stoltenbergs utsagn etter 22/7 til å lyde: «Aldri mer 9. april 1940, aldri mer 22. juli 2011 og aldri mer 9./10. november 1938!»
